Nikkellegert slitegods

Nikkel er et metallisk grunnstoff som i ren form er sølvglinsende og brukes i fornikling og mange ulike legeringer. Det er et av de vanligste metallene vi omgir oss med. Nikkellegeringer er legeringer der nikkel forekommer i større andel enn andre komponenter. Nikkellegeringer brukes i dag innen en lang rekke bransjer og industrier. Nikkel finnes i uekte smykker, i metallbelagte ting som kjøkkenredskaper, blanke håndtak, glidelåser, spenner, nåler, strikkepinner, sakser, brilleinnfatninger, knapper, mynter, nøkler, mobiltelefoner osv. Nikkel kan forekomme i hvitt gull, platina og importerte smykker i gult gull og sølv. Metallet finnes også i blekemidler, hårfargemidler og i større eller mindre mengder i enkelte matvarer. Den største gruppen sluttbrukere av nikkel er bil-, kjemi- og maskinindustrien. Legeringer med nikkel har god korrosjonsmotstand kombinert med høy styrke og duktilitet og anvendes både i valset og støpt tilstand i kjemisk industri.

Nikkelstål

Nikkelstål er en stållegeringer med varierende innhold av nikkel som brukes som slitegods innen en lang rekke industrier. Produksjon av nikkelstål til kommersiell bruk startet rundt 1820 i Schaffhausen i Sveits, men det var først 50 år senere at industrien så det fulle potensiale i legeringen. Det var da produsenter av kanoner, panserplater og annet militært materiell ble klar over den ekstraordinære grad av styrke og duktilitet legeringen hadde at bruken virkelig tok seg opp. Etter andre verdenskrig fikk også bilindustrien opp øynene for legeringen. Styrke og duktilitet var langt over de materialene de tidligere hadde brukt og industrien ble raskt en av de største sluttbrukerne av nikkellegering.

Nikkel i stål og jern

I dagens materialteknologi skiller man gjerne de ulike nikkellegeringene i stål og jern ut fra bruksområde og slitasjegrad. Nikkel tilsatt i små mengder på 0,7–3,75 %, til dels sammen med krom og molybden, reduserer diffusjonshastigheten i stålet slik at perlittdannelsen tar lengre tid, som igjen fører til at herdetiden tar lengre tid. På denne måten oppnår man en økt hardhet på toppsjiktet til slitegodset mens kjernen er mykere. Disse legeringene danner grunnstammen for alle typer seigherdingsstål som brukes av maskiner i industri, transport og landbruk, hvor styrke, seighet og motstand mot slitasje er et absolutt must. Ved å redusere karboninnhold i legeringen videre, oppnår man en økt bruddseighet i stålet ved meget lave temperaturer. Disse legeringene er igjen meget velegnet til produksjon av tanker til for eksempel flytende naturgass. Øker man nikkelinnholdet mer, til mellom 8–10 %, påtvinges stålet en austenittstruktur, som sammen med tilsetning av krom legger grunnlaget for sammensetningen av rustfrie og syrefaste typer stål. Stål av denne typen oppnår en meget gode høytemperaturegenskaper, og er ekstremt bestandig mot oksidering og siging.

Platinitt

En relativ ny type nikkellegering er platinitt. Platinitt er en jern- og nikkellegering hvor nikkelinnholdet er økt til mellom 42–50 % nikkel. Ved å øke med så store mengde nikkel har man klart å gi rimelige materialer som nikkel og jern samme egenskap som det adskillig dyrere metallet platina. Dermed kan man også bruke nikkellegeringer til tråder i elektriske gjennomføring i gasstette glass-til-metallforbindelser i glødelamper, TV-skjermer, optiske instrumenter, med mer. Platinitt og platina har tilnærmet samme termiske utvidelse som glass i området 20–500 °C.

Invar

Invar er en type nikkellegering av jern hvor innholdet av nikkel er på nøyaktig 36 %. Legeringen ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1896 av den franske forskeren  C. E. Guillaume. Legeringen har en meget lav termisk utvidelse i området 100 °C ca. 1,4 · 10−6 mm per °C. Legeringen har stort sett blitt brukt i presisjonsinstrumenter, ur, bimetalliske fjærer og kjemisk industri, men nå har også byggindustrien fått opp øynene for legeringen. Flere spennende prosjekter med bruk av invar som slitemateriale er under bygging i blant annet London og Bangkok.

 

Privacy Policy