Forskjellen mellom stål og støpejern

Stål er en jernlegering som er tilsatt mer enn 0,1 % karbon. Stål deles inn i tre hovedtyper; konstruksjonsstål, rørstål og finkornet stål. Konstruksjonsstål benyttes blant annet til broer, stålskjeletter og støttkonstruksjoner. Det er en relativt billig, ulegert ståltype med lavt innhold av karbon. Jern er et hardt og grått metall, og tyngre enn alle de andre elementene som finnes på jorden. Under smelte- og støpeprosessen fjernes alle urenheter og slag fra jernet før det tilsettes karbon for å lage en stållegering. Jern er altså et grunnstoff, mens stål er en legering, eller en sammensetning av flere metaller om man vil. Så man kan si at den viktigste forskjellen mellom de to metallene er det at jern er et naturlig element vi finner i naturen, mens stål er menneskeskapt.

Stålproduksjon

Stål produseres fra jernmalm og skrapmetaller, og er en legering av jern tilsatt en kontrollert mengde karbon. Tilsetter man inntil 2 % karbon til jern ender man opp med det man kjenner som ubehandlet stål. Ønsker man å ende opp med såkalt værbestandig stål, tilsetter man støpen krom, kobber og nikkel. Det gir stålet et beskyttende korrosjonssjikt på overflaten.

Støpejernproduksjon

Støpejern fremstilles på samme måte som stål. Forskjellen ligger i mengde karbon som tilsettes. Hvor man ved stålproduksjon bruker 2 % karbon, benytter man ved produksjon av støpejern det dobbelte, altså 4 % karbon. Det er billigere å fremstille støpejern enn stål, i tillegg har støpejernet et langt lavere smeltepunkt enn stål, noe som gjør at det ikke krymper når det størkner. Ved at støpejern ikke krymper kan det brukes til å støpe en lang rekke ulike fasonger. Der stål må lages med en kontrollert mengde karbon, kan støpejern lages med langt mer variert innhold av karbon og fortsatt beholde alle sine egenskaper. En annen klar forskjell mellom de to er at stål kan tilsettes en rekke andre metaller for å endre karakter og bruksområde, mens støpejern ikke kan endres ved tilsetning av andre metaller. Stål kan for eksempel tilsettes krom for å lage legeringer og man kan få ulike kvaliteter eller karakterer i stålet, som for eksempel rustfritt stål, med ulik slitestyrke.

Egenskaper og bruksområder

Andre forskjeller mellom stål og støpejern er deres egenskaper. Egenskaper til stål er at det er vanskeligere å forme og har en relativt høy viskositet. Egenskapene til støpejern er at det er sprøtt, har bra demping og absorberer vibrasjoner og støy. I smeltet form er støpejern tilstrekkelig nok til å lage avstøpninger av alle slag, fra komponenter til ulike maskiner til intrikate figurer, som for eksempel støpejern og smijern til møbler eller porthengsler. Om man borer eller sager i støpejern får man et veldig fint pulver. Gjør man derimot det samme med stål, vil man få det man kaller stålspoler. Når det kommer til styrken til de to metallene, er man selv i dag uenig. Noen mener stål er sterkere enn støpejern og andre mener at jern og stål er det samme. Men sannheten er at støpejern har høyere trykkfasthet enn stål, mens stål har høyere strekkfasthet enn støpejern. Sammenlignet med støpejern, er stål overlegen når det kommer til spenn i metallet, og som vi allerede vet kan det enkelt gjøres rustfritt.  Både støpejern og stål brukes daglig som byggematerialer. Begge metallene brukes til å lage strukturer for bygninger. Stål brukes til å lage bjelker, dører osv, mens støpejern blir brukt til å lage rør og renner. Foruten sine bruksområder som konstruksjonsmateriale brukes støpejern også til å lage kumlokk, sylinderblokker i motorene på biler, og for veldig tunge og dyre kjøkkenredskaper. Stål er også et foretrukket metall innen bilindustrien og brukes til en lang rekke deler og komponenter. Det brukes også i ulike andre bransjer for å lage redskaper, kniver, rammer, spiker etc.

Privacy Policy